Konfirmantundervisningen for 2018 - 2019

Er du katolikk og går i 8. eller 9. klasse på skolen har du mulighet til å velge konfirmasjon i den katolske kirke.

Ønsker du å leve som katolikk er konfirmasjonen viktig, siden vi tror at den en handling hvor Gud selv gir konfirmantene den Hellige Ånds fylde.

 

Ønsker du å konfirmeres i den katolske kirke må du delta på et to-årig undervisningsopplegg som leder frem til konfirmasjon.

Vanligvis starter undervisningen høsten du begynner i 8. klasse i skolen, og slutter med konfirmasjon våren du går i 9. klasse, men det er også mulig å følge konfirasjonsundervisningen selv om du er eldre.

 

I Mariakirken menighet undervises konfirmantene dels på Gjøvik (8. klasse) og dels Lillehammer (9.klasse). Bor du langt fra disse byene kan det være mulig å få et spesialtilpasset opplegg, men du må i alle tilfelle kontakte sognepresten først.

 

På Gjøvik har vi katekese i Hunn kirke konfirmantene i 8. klasse på søndag 28. oktober.
Katekesen begynner kl. 1500 og den avsluttes med messen, ca. kl. 1800. (Messen begynner som vanlig kl. 1700.)

 

 

For de konfirmantene som bor nær våre messesteder; Lillehammer, Gjøvik og Otta forventes det at de møter til Høymesse hver søndag (Lillehammer og Gjøvik) eller messe når den feires.  (Otta). 

 

Kontakt gjerne sognepresten for mer informasjon om konfirmantkurset.

 

Det finnes dessverre mange myter og fordommer om hva kristendom, og kanskje især katolsk tro faktisk er. På konfirmantundervisningen vil vi gå igjennom den kristne, katolske, tro steg for steg, slik at alle deltagerne får en klar forståelse av troens innhold og hvordan den leves.

 

Vi tror kunnskap er med på å gjøre troen mer meningsfylt; for hvordan skal noe være meningsfylt hvis vi ikke vet hva det er?

 

Konfirmasjon i Mariakirken menighet blir lørdag 15. juni 2019 kl. 1100

 

Konfirmasjonens (fermingens) sakrament

Fermingen er et eget sakrament, og derfor noe annet enn den konfirmasjonen man finner i mange andre kirkesamfunn. Selv om fermingen er adskilt fra dåpen, er det en klar sammenheng mellom de to sakramentene.

Fermingen er en videre utfoldelse av de Åndens gaver som ble gitt i dåpen. Apostlenes gjerninger (8, 15-17) beretter om hvordan Peter og Johannes bad og la hendene på de nydøpte i Samaria, for at «de skulle få den Hellige Ånd». Opprinnelig ble fermingen meddelt straks etter dåpen, før de nydøpte fikk adgang til eukaristien (nattverden). Slik er det fortsatt i Østkirken (de ortodokse kirker) og ved voksendåp i den katolske kirke.

Ved bønnen nedkaller biskopen den Hellige Ånd over dem som skal fermes. Ved håndspåleggelsen formidler han Åndens gaver. Selve håndspåleggelsen symboliserer Åndens velsignelse.

Salvingen med krisma (vigslet olje) på pannen, og ordene «Ta imot Guds gave, den Hellige Ånds innsegl» stadfester konfirmantens dåpspakt. Gud bekrefter hva Han gav i dåpen, og konfirmanten bekrefter sin vilje til å leve som en kristen. Som kristne har vi del i «det alminnelige prestedømme» og skal vitne om vår tro.

Den som mottar sakramentet, skal gi sitt gjensvar i troen. Dersom vi ble døpt som barn, skal vi nå da vi er i stand til det, personlig og bevisst bekrefte vår tro. Derfor bør konfirmantene få en grundig forberedelse, og lære hva kristent liv og kristen tro går ut på. For å virkeliggjøre dette i sin tilværelse, er det at konfirmantene mottar Åndens styrke i sakramentet.

Det er normalt biskopen som fermer, men en prest kan også gjøre det med fullmakt fra biskopen. Likesom i dåpen, skal den som fermes ha en fadder.

Den katolske konfirmasjonen har altså to aspekter:

1. Den bekrefter dåpen med vekt på den Hellige Ånds gave.
2. Den bekrefter at vi alle er «prester» med ansvar for ikke bare vår egen tro, men også for å bringe troen videre til andre. Biskopen nedkaller ved håndspåleggelse og bønn den Hellige Ånd over konfirmantene, for at de som modne kristne skal kunne ta på seg ansvar i kirken.